Stod som vanlig tidlig opp her en morgen. Var fast bestemt på å få bilder av fossekallen. Jeg tok kameraet på skuldra og så bar det av sted til fossekallelva.

Jeg satte meg ned og ventet med sansene i full beredskap. Det er ganske nervepirrende å sitte slik å vente på fossekallen, når en vet at den kommer hvert øyeblikk. Med ett hører jeg de karakteristiske fossekallydene "klikk klikk". Den kom susende rett i mot meg og jeg var redd for at den store solblenderen slulle bli en dødsfelle for nasjonalfuglen som kom flygende i voldsom fart. Men den hadde full kontroll. Den satte seg rolig ned på en stein og begynte å neie, slik de ofte gjør. Jeg avventet og det gjorde jeg rett i. Den hoppet nærmere og nærmere, helt til den var ca 6 meter unna. Da satte den seg på en stubbe og da klarte jeg ikke å holde pekefingeren fra utløseren lenger. Jeg brente av og bilder ble det!